Lærlingplass: Hva vil det si å være lærling?

En lærling tar utdanning i et yrke ved å jobbe i en godkjent bedrift. Der kombineres praktisk arbeid med systematisk opplæring etter en offentlig læreplan. Perioden avsluttes med en fag- eller svenneprøve, og ved bestått prøve får lærlingen fagbrev som dokumenterer formell kompetanse i faget. Det å gå læreløp passer for mange som ønsker å lære best gjennom praksis, være del av et arbeidsmiljø tidlig og samtidig få lønn under utdanning. Lærlingeordningen er en etablert og trygg vei inn i yrkeslivet, og brukes i dag i et stort antall fag i både privat og offentlig sektor.

Hverdagen som lærling i en bedrift

Når en person starter som lærling, blir vedkommende både arbeidstaker og elev på samme tid. En vanlig lærekontrakt varer i to år i bedrift, ofte etter to år på videregående skole. Første del av læretiden handler mest om opplæring, mens den siste delen har mer verdiskaping for bedriften.

Hverdagen består av konkrete arbeidsoppgaver, tett oppfølging fra instruktør eller faglig leder og jevnlige vurderinger. Målet er at lærlingen skal kunne utføre sentrale arbeidsoppgaver selvstendig før fagprøven. Mange opplever at de raskt blir en viktig del av arbeidsmiljøet, både faglig og sosialt.

Med en lærlingplass har man:
– arbeidsavtale og lønn
– rett til opplæring i tråd med læreplan
– krav på et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø
– samme grunnleggende rettigheter og plikter som andre ansatte

Arbeidsgiver må være godkjent som lærebedrift. Det betyr at virksomheten har kompetanse, utstyr og rutiner som gjør den i stand til å gi opplæring av god kvalitet. Lærebedriften samarbeider gjerne med et opplæringskontor som støtter både lærling og bedrift gjennom hele perioden.

Mange opplever læretiden som en god overgang fra skole til arbeidsliv. I stedet for prøver og innleveringer hver uke, får lærlingen vise kunnskap gjennom praktiske oppgaver og utvikling over tid. Samtidig er kravet til faglig nivå høyt når fagprøven nærmer seg.

Veien fra skole til fagbrev

Mandatet for lærlingeordningen er tydelig: Personer som tar fag- og yrkesopplæring skal komme raskt ut i relevant arbeid og få dokumentert sin kompetanse. For å komme dit, må flere steg være på plass. Først søker eleven seg vanligvis inn på et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Etter to år på skole begynner jakten på læreplass. Mange trenger støtte i denne fasen, både til å skrive søknad, finne aktuelle bedrifter og forstå kravene.

Når en lærebedrift sier ja, inngås det en lærekontrakt. Denne godkjennes av fylkeskommunen. Kontrakten beskriver hvilket fag lærlingen skal utdannes i, hvor lenge læretiden varer og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Underveis skal lærlingen ha jevnlige samtaler og vurderinger, ofte sammen med instruktør og representant fra opplæringskontoret.

Mot slutten av læretiden melder bedriften eller opplæringskontoret lærlingen opp til fagprøve. Fagprøven er en praktisk prøve som varer fra én til flere dager, avhengig av fag. Her skal lærlingen planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere et oppdrag som ligner på det arbeidet som utføres til vanlig.

Bestått fagprøve gir fagbrev. Dette blir et nøkkeldokument på arbeidsmarkedet. Fagbrev gir ofte høyere lønn, større ansvar og nye muligheter for videre utdanning, for eksempel fagskole eller påbygg til generell studiekompetanse.

For søkere og bedrifter i Finnmark som ønsker støtte gjennom hele løpet fra søknad til fagbrev, er Opplæringskontoret for offentlig sektor Finnmark, ok-finnmark.no, en sentral aktør som kan gi veiledning, struktur og oppfølging i læretiden.